Formål med leiren

I denne leiren skulle det som i Nasjonal Samlings øyne var arbeidssky og negative elementer i Tønsbergs-distriktet, dvs. de som var mot Nasjonal Samlings nyordning i årene 1942 til 1945.

Nasjonal Samling ønsket å være med på å forme det nye Norge. Etter ”Statsakten” den 1. februar 1942 gikk partiet, under ledelse av Vidkun Quisling, inn for dette prosjektet. Han ble nå ministerpresident i den nasjonale regjering, og overtok den 5. februar kongens og Stortingets myndighet slik den er formulert i grunnloven. Hans ”førerskap” og ”riksting” som skulle lede og styre Norge hadde lite reell makt i forhold det tyske Reichskommissariatet. Nasjonal Samling, som etter den 12. mars 1942 ved lov utnevnte seg som statsbærende parti, møtte motstand i befolkningen. Yrkesgrupper som prester og lærere gikk i 1942 ut mot denne nyordningen, men de klarte ikke å stoppe jødeaksjonen, som NS medvirket til.

I en konsentrasjonsleier skulle de som arbeidet mot denne nyordningen oppbevares i korte eller lengre tid, frem til at de hadde komme på bedre tanker. Og de ble etter hvert mange.

De første som fikk oppleve leieren under ledelse av norske nazister, var jødene. For de fleste ble det en smakebit på det som ventet. Nedverdigelse på vei til utryddelse.

Kilde: Bugge, Svein; Skyggen fra Quslings hønsegård, Larvik 2001

Store Norske leksikon; www.snl.no