”Jeg har tatt konsekvensene av dette og opprettet en hønsegård på Berg ved Tønsberg ”
Sitat over er hentet fra Vidkun Quislings tale den 25. mai 1942, på det årlige Borrestevnet under okkupasjonen. Nasjonalparken var en del av Nasjonal Samlings forsøk på å knytte sin ideologi til norsk historie, og da særlig den norrøne.
”Hønsegården” hadde da allerede vært diskutert og planlagt en tid. Talen kom som en følge av at en del ”jøssinger” hadde gått med hønsenetting i nasjonale farger på 17. mai, noen dager før talen på Borre. Men allerede høsten 1941 begynte NS-myndigheten å planlegge en konsentrasjonsleir på Berg. Dette møtte motstand hos sjefen for det tyske politi, Wilhelm Rediess. Men han måtte gi etter, og den 12. juni 1942 godkjente sjefen for Politidepartementet, Jonas Lie, planene. Tilstede var to lokale pådrivere. Det var Tønsbergs ordfører Eivind Bjerck og Eivind Wallestad. Bjerck hadde vært i kontakt med justisminister Sverre Riisnæs. I et brev fra Sverre Riisnæs til Jonas Lie den 20. desember stiller han seg positiv til planene. Ordfører Bjerck hadde i oktober samme år fått med seg fylkingsordfører Eivind Wallestad og planene var klare. Bjerck hadde sikret seg bygningsmaterialer og hadde forslag om kommandant, driftsbestyrer og 4 avdelingsledere.
I juli startet byggingen under ledelse av den nyoppnevnte leirsjefen Wallestad. Han etter ordre fra Rediess satt under oppsyn av en tysk Beuleiter (byggeleder). De tyske makthaverne stolte ikke helt på sine undersåtter. Et norsk firma sto for oppføringen av brakkene og i oktober sto brakke 1, 2 og 3 ferdige, men uten inventar. Rundt leiren gikk et piggtrådgjerde. Det var en langt fra ferdig leir som tok imot de første fangene den 26. oktober 1942, da ankom 60 norske jøder leiren.
Kilde: Bugge, Svein: Skyggen fra Quislings hønsegård, Larvik 2001/2015