Punkt 2 – Opprettelsen av leiren

«Jeg har tatt konsekvensene av dette og opprettet en hønsegård på Berg ved Tønsberg ”

Vidkun Quisling (1887-1945) (Foto: Riksarkivet)
Vidkun Quisling (1887-1945). Leder av Nasjonal Samling, ministerpresident fra 1942 og henrettet for landsforræderi i 1945. (Foto: Riksarkivet)

Sitat over er hentet fra Vidkun Quislings (1889 – 1945) tale den 25. mai 1942, på det årlige Borrestevnet under okkupasjonen. Nasjonalparken var en del av Nasjonal Samlings forsøk på å knytte sin ideologi til norsk historie, og da særlig den norrøne. I deler av talen la han vekt det han mente var Nasjonal Samlings historiske oppdrag. Du kan høre deler av Quislings tale fra pinsestevnet i 1942 her.

Vidkun Quisling taler under et av Borrestevnene under okkupasjonstiden. Det ble holdt stevner i 1941, 1942, 1943 og 1944.

”Hønsegården” hadde da allerede vært diskutert og planlagt en tid. Talen kom som en følge av at en del ”jøssinger” hadde gått med hønsenetting i nasjonale farger på 17. mai, noen dager før talen på Borre. Men allerede høsten 1941 begynte NS-myndigheten å planlegge en konsentrasjonsleir på Berg. Dette møtte motstand hos sjefen for det tyske politi, Wilhelm Rediess. Men han måtte gi etter, og den 12. juni 1942 godkjente sjefen for Politidepartementet, Jonas Lie, planene.

Tilstede under møtet var to lokale pådrivere. Den ene var Tønsbergs ordfører, Eivind Bjerck, og den andre den kommende leirkommandanten, Eivind Wallestad. Bjerck hadde allerede året før vært i kontakt med justisminister Sverre Riisnæs. I et brev fra Sverre Riisnæs til Jonas Lie 20. desember 1941 stiller han seg positiv til planene:

Ordfører Bjerck i Tønsberg og fylkingsfører Wallestad har i lengre tid vært meget interessert i prosjektet og har planene fiks ferdig (…) Jeg synes arbeidet med ekspropriasjon straks bør tas opp.

Brev datert 20. desember 1941.

Ordfører Bjerck hadde i oktober samme år fått med seg fylkingsordfører i Vestfoldhirden, Eivind Wallestad, og planene var klare. Bjerck hadde sikret seg bygningsmaterialer og hadde forslag om kommandant, driftsbestyrer og 4 avdelingsledere. Men sjefen for det tyske politi, Wilhelm Rediess, gikk i et brev til Jonas Lie i mars 1942 mot opprettelsen av en norsk konsentrasjonsleir. Han likte ikke innblandingen fra Nasjonal Samling, men måtte gi etter.

Bilde er tatt like etter 2.vk. Foto viser område rundt hovedporten. (Interessegruppens fotosamling)
Bilde er tatt like etter 2.vk. Foto viser område rundt hovedporten. (Interessegruppens fotosamling)

Gården Søndre Berg under Jarlsberg Hovedgård utenfor Tønsberg ble ekspropriert. Og i juli startet byggingen under ledelse av den nyoppnevnte leirsjefen Wallestad. Han ble etter ordre fra Rediess satt under oppsyn av en tysk Beuleiter (byggeleder). De tyske makthaverne stolte ikke helt på sine undersåtter. Et norsk firma sto for oppføringen av brakkene og i oktober sto brakke 1, 2 og 3 ferdige, men uten inventar eller andre fasiliteter som sanitæranlegg. Det var en langt fra ferdigstilt leir som tok imot de første fangene 26. oktober 1942. Den dagen marsjerte de første 60 norske fangene inn i de provisoriske brakkene. Snart kom sykdom til å angripe de kalde kroppene.

Herman Sachnowitz fra Larvik var blant de første fangene på Berg. Han ble hentet sammen med sin fra og brødre på gården Gjein i Stokke. En måned senere ble han deportert med skipet DS Donau, og endte opp i Auschwitz. Han var en av få som overlevde. Herman Sachnowitz mistet åtte av sine nærmeste, noe han fortalte om i NRK i 1976.
I boken «Det angår også deg» forteller han om livet i konsentrasjonsleiren, og hvordan han overlevde.
I dette lydopptaket fra NB.no kan du høre første del av boken der ankomsten til Berg er omtalt.

Kilde: Bugge, Svein: Skyggen fra Quislings hønsegård, Larvik 2001/2015