(film og foto kommer – tekst under redigering)
Nesten hele familien til Moritz Gorwitz ble drept under krigen. Hans far og fem brødre ble sendt til Auschwitz fra Berg 26. november 1942. Moritz som var gift ikke jødisk fikk være på Berg til noen dager før krigens slutt. 2. mai ble han og rundt 40 andre jødiske menn med ariske koner jeget inn i en buss. Ikke uten trusler om å bli skutt av en beruset Eivind Wallestad, men denne gangen grep Johan Kristoffer Hüttner inn og sa at ordren var å frakte alle trygt dit de skulle, og at denne ordren skulle følges. Først etter å ha passert Oslo og med kursen mot Sverige begynte de å ane at det kom en lykkelig slutt. Moritz besøkte leiren igjen i 2008, to år før han gikk bort.
Fra venstre foran. Edel, Bjarne og Herman.
I boken «Quislings hønsegård – Berg interneringsleir» av Svein Bugge forteller datteren til Moritz om familiens historie før og under krigen, her et lite utdrag:
Pappa fortalte om ydmykende behandling, blant annet, kryping i søla, slag og spark, sult og tørste, stjeling av mat med påfølgende opphold i straffecellene, opphold i grisebingen, stå naken på et ben i kulda, tortur med glødende jern på leggene. Det mest smertefulle minnet pappa hadde fra tiden på Berg var dagen de måtte stille på appell, 26. november 1942, nøyaktig en måned etter ankomst. Alle hadde på forhånd fått utdelt brød og fiskekaker som de skulle ha med seg på reisen. Pappa, brødrene og bestefar hadde samlet maten i en liten eske. En etter en ble de ropt opp, de som var ugifte eller gift med jødiske kvinner måtte gå til høyre, de som var gift med norske, ariske kvinner måtte stå igjen. Pappa ble stående alene igjen med all maten. Denne hendelsen plaget han sterkt i alle år. Under hele Bergoppholdet måtte han leve i uvisshet om hva som hadde skjedd med resten av familien. Han trodde at de kanskje var sendt til en annen leir, men ante ikke at det fantes gasskamre.
22. mai 1943 fikk pappa et brev fra sin eldste bror, Elias. Brevet var datert 9. mai 1943 fra «Arbeitslager Birkenau» og sendt til en norsk venn av familien. Brevet bestod av 5 korte linjer skrevet på tysk. Elias skrev at han var frisk og hadde det bra. Signaturen hadde en helt annen skrift enn resten av brevet. I følge dødslistene fra Museum Oswiecim, Auschwitz-Birkenau ble Elias, fange nummer 79123, myrdet 17.april 1943 i subcamp Goleszow. Det betyr at han allerede var død da brevet ble sendt.
Pappa hadde en liten svart bok, «Svarteboka», med dikt som ble skrevet av han selv og flere av medfangene. Årene på Berg er godt beskrevet i diktet «Bergprekenen, en kavalkade over vårt fangeopphold» som ble skrevet desember 1944. Andre dikt i boka kunne være humoristiske og mange var preget av en sterk kampånd og optimisme.
Skrevet av Kari Gorwitz. Gjengitt i boken «Quislings hønsegård – Berg interneringsleir» av Svein Bugge. Utgitt i 2015. Utdraget er fra 160 og 161.
Bildene i filmen er fotografiene som ble funnet ved en tilfeldighet under et gulv i 1996 flere tiår etter krigen. Sporene etter en familie som levde lykkelige liv i Norge før den tyske okkupasjonen og nazismens brutalitet og ideologiske blindhet.